Yosemite nasjonalpark, USA

Hei hei!

Da var jeg tilbake igjen. Som dere ser, saa har vi forflyttet oss ganske langt siden sist. Naa sitter jeg i ei toemmerhytte langt inni granskauen. Utrolig nok, saa er det ogsaa her, installert bredbaand.

Sist dere hoerte fra meg, saa befant jeg meg i Brisbane. Formen var ikke helt paa topp, men en god hestekur med antibiotika gjorde susen. Jeg brukte ogsaa en ekstra dag bare for aa faa konstatert fra legen, at alt var ok. Den siste dagen i Australia brukte Oeystein og jeg paa Moerten island, ei oey uten for Brisbane. Oeya hadde fine sanddyner, i tillegg til noen skipsvrak som hadde gaatt paa grunn her. Disse vraka hadde ligget der i mange aar og fungerte naa som grobunn for et korallrev. Vi leide oss snorkleutstyr og utforska disse vrakene. Her saa vi masse fisk og hai. Veldig spennende. Vi hadde ogsaa ei runde i kaiak foer vi tok faerja tilbake til fastland. En flott avsluttning paa Australia-oppholdet.

Dagen etter satte vi kursen til Fiji. Vi hadde ganske store forventniger, siden vi hadde hoert mange varme ord om oeygruppen. Vi landa i Nadi, som er paa hovedoeya. Varmen slo i mot oss som en vegg da vi gikk ut av flyet. Deilig! Saa da var det duka for shorts, hawaiiskjorte og blomster bak oeret. Resten av kvelden oppholdt vi oss paa resorten vi leide oss inn paa, mens vi noeyt et par Fiji bitter ved bassengkanten. Fiji er en god del billigere enn Australia, saa det var paa tide a innta greverollen igjen. Passet meg utmerket

Dagen etter lagde vi en plan for resten av Fiji oppholdet, for deretter aa booke alt fra bo til baatbilletter og aktiviteter. Utenom surfekurset, saa hadde vi ikke faatt gjort alt vi hadde tenkt aa gjoere i Australia, saa vi var ganske sugene paa nye eventyr igjen. Dette medfoerte at vi booket advanced dykkekurs, haidykking og sist, men ikke minst, fallskjermhopp. Ganske friskt satset synes naa jeg. (Til mamma: Jeg er fortsatt like hel og heller ikke suicidal).

Foerste dag etter bookingraidet vaart begynte ganske rolig. Vi tok ferja til ei oey som laa 4 timer lengre nord fra hovedoeya. Oeya var igrunne akkurat slik vi hadde forestilt oss. Oeya bestod av hvite strender, palmer, bambusbungalower og hengekoeyer. Vaertskapet (ikledd blomsterskjorter og blomster bak oeret) moette oss ogsaa med sang og gitarspill. Resorten var den eneste som laa paa stranda vi kom til, noe som betydde at vi spiste her, booket utflukter her og de eneste folkene vi traff, var vaertskapet og de andre gjestene. Paa kvelden hadde vi en liten seremoni hvor vi nye introduserte oss selv, for saa aa ta del av “familien” paa oeya. Etterpaa var det duka for “Bula-dans”, hvor ogsaa gjestene tok del i dansen. Den minnet egentlig ganske mye om linedanse, bare hendene gikk i boelgebevegelser i stedet for hoftetaket. Hele dette opplegget foerte til at vi ble godt kjent med de andre gjestene og hadde det svaert hyggelig sammen. De to dagene vi var her, laa vi mye i hengekoey og leste og spiste selvplukket kokkosnoetter, men vi var ogsaa med paa fisking (ingen fangst), i tillegg til at vi hadde en liten utflukt til stranda hvor filmen “Den blaa lagune” ble spillt inn.

Etter to dager paa denne oeya, saa forflyttet vi oss til ei oey lengre soer. Vi bodde tre dager paa Coconut bay resort. Som navnet skulle tilsi, saa var det ogsaa her, hvite strender og palmer. Planen til Audun og meg, var aa ta advanced dykkerlappen her. Dette gikk desverre ikke helt etter planen. Fiji er litt som Afrika: Fiji time og no worries. Saa det endte med at folkene som vi hadde booket gjennom, ikke kom og plukket oss opp. Vi gav ikke opp saa fort, saa vi booket heller paa nytt gjennom et lokalt selskap. Disse virket tilsynelatende proffe, men det skulle vise seg senere at disse ogsaa var av samme ulla. For aa faa advanced lappen, saa trenger en 5 spesialdykk. Vi fikk med oss baatdykk, dypdykk, navigasjon og driftdykk. Alle disse dykkene var kjempeflotte, men da vi kom til det siste dykket, som var nattdykk, saa skar det seg. Instuktoeren vaar hadde nemlig tatt helg og overlatt oss til laeregutten som hadde nesten mindre erfaring enn oss. Dette var jo selvsagt uakseptabelt, og vi satt oss paa bakbeina og krevde pengene tilbake. Iom. at lappen gikk floeyten, saa krevde vi alle pengene tilbake. Dette gikk ikke de med paa, og tilboey oss to alternativer: Roekkevarianten (kjoept og betalt uten praksis) eller en del av pengene tilbake. Vi truet med aa gaa til PADI, men de lot seg ikke skremme. Vi tok pengene og bestemte oss for aa klage de inn til PADI. Hele denne episoden var litt kjip, men i ettertid har vi slaatt oss til ro med at vi fikk 4 fine dykk. Nok om det…

Utenom dykkingen, saa hadde vi det festelig paa kveldene. Mange av folkene fra den forrige oeyen hadde ogsaa tatt turen hit. Hver kveld hadde vaertskapet oppvisning i forskjellige danser (litt overraskende saa var det ikke hula hula damer, men hula hula menn som danset. Damene fikk bare av og til lov til aa vaere med), mens vi etterpaa var med paa limbodans og slangedansen. Ganske festelig foerste kvelden, men en ble litt lei naar det var samme opplegg hver eneste kveld.

Etter Coconut bay, saa bar det tilbake til Nadi. Det var da duket for haidykk. Det var nok dette jeg hadde gledet/gruet meg mest til paa hele Fijioppholdet. Selskapet vi booket gjennom, er regna for aa vaere det beste i verden paa denne typen haidykk. Etter den forrige dykkefadesen, saa var jeg litt skeptisk, men det viste seg fort at disse folka var 100 ganger mer proffe. Det gjorde meg mye tryggere, iom at det var mulig vi kunne treffe paa en Tigerhai, med navn “scarface” og en lengde paa 6.5 m (hun var visst kjempe snill og grei i foelge guidene). Vi fikk “dessverre” ikke hilst paa Scarface, men vi fikk sett guidene mate og kose litt med Bullsharks. De var bar 12 fot (3-4m) Vi var ikke inni bur, men laa heller bak en halvmeter hoey mur av koraller og kikka paa guidene som styrte showet. Det hele var utrolig bra planlagt og utfoert, saa jeg tror vi alle foelte oss veldig trygge. Mot slutten foelte jeg meg saa trygg, at jeg var skuffet naar ikke Scarface tok turen innom.

Bilder kommer…

Den siste dagen paa Fiji gikk med til det som skulle vaere klimaks for fijioppholdet, nemmelig fallskjermhopp. Siden det hele tiden hadde skjedd noe mens vi var paa Fiji, saa hadde jeg egentlig nesten glemt at jeg hadde booket hele greia. Plutselig satt jeg i et fly 14000 fot (4-5000m) over bakken. Foerst forsvant Audun ut av flyet. Pulsen gikk i taket. Ready, set (hva er det jeg gjoer?), go! Et par saltoer, saa armene ut til siden. Proever aa puste gjennom kjeften, men finner fort ut at det er lettere gjennom nesa. 30 sekunder med fritt fall foer fallskjermen loeser seg ut. Under meg har jeg utsikten over hele fiji, mens stillehavet strekker seg ut saa langt oeyet kan se. Landingen gikk som smurt. De to andre baiasene kommer seg ogsaa trygt ned paa moder jord. Resten av dagen gaar vi alle tre rundt med det vaerste hollywood-gliset. En unik opplevelse, som absolutt er aa anbefale.

Bilder kommer…

Samme kveld reiser vi videre til Los Angeles. Vi reiste 4.mai kl 2200 og landet i LA 4.mai kl 1300. Iihaa, en dag ekstra. Paa LAX plukket vi opp leiebilen, som vi hadde resevert paa forhaand. Det var naa duka for automatgir og 6 felts motorveier. Selv om det hadde blitt ei stund siden sist vi hadde kjoert bil, saa gikk det som en droem paa de fint tilrettelagte veiene (dvs, hvis en trekker fra et par forsoek paa aa clutche med bremsen). Vi var ikke mindre snaue, enn at vi saa leide oss inn paa et motel i Hollywood, med gangavstand til “walk of fame”. Her var vi i tre hele dager. De tre dagene var vi noen skikkelig “orginale” turister: Vi saa walk of fame og kjoepte kjendiskart og kikka paa husene til kjendisene. Vi svingte ogsaa tilfeldigvis innom Hugh Haffnors Playboy Mansion (hvor vi hadde god utsikt til inngangsporten og den 3 meter hoeye hekken hans). Vi var ogsaa innom Universial studios og kikka paa studioene og moret oss i berg- og dalbaner. Sist, men ikke minst, saa tok vi turen til Santa Monica beach og leita etter Mitch, CJ og resten av baywatch-gjengen. Til vaar store skuffelse saa vi bare tomme utkikkstaarn.

Etter LA bar ferden videre nordover langs higway 1 (kystruten) til San Francisco. Vi tok det kuli og brukte to dager paa denne turen. Paa veien saa vi mye fint landskap og sjoeloever som laa og solte seg paa strendene. I San Francisco bodde vi hos et amerikansk par vi hadde blitt kjent med paa safarien i Tanzania. Et kjempe koselig og gjestfritt par, som absolutt ville gjoere alt for at oppholdet skulle bli best mulig. Vi sov der i tre netter. Vi fikk med oss en baseballkamp med San Francisco giants- Philadelphia, vi kjoerte den kjente cabeltrikken og saa tok vi turen innom det kjente Alcatraz fengselet, men det beste med hele San Francisco-oppholdet, var nok et hesteloep som Larry og Joan tok oss med paa. Hesteloepet var nemmelig en historisk event: Banen skulle rives etter 75 aar i drift. Ikledd poloskjorte og dressbukser, saa hadde Joan ordna et bord i losjen blant fiffen. Vi kunne spise og drikke saa mye vi ville, vi satsa penger paa hestene og paa toppen av det hele, saa fikk vi bilde sammen med vinnerrytteren fra det ene rittet. Jeg har aldri vaert fan av hesteloep, men dette var kjempe artig.

Jeg merker at det blir mye oppramsing av opplevelser, men jeg regner med bildene, som jeg etter hvert skal faa lagt ut, gir et bedre inntrykk av hvordan det var…

I gaar tok vi farvel med vaare amerikanske venner og satte kursen til Yosemite nasjonalpark. Her bor vi i campinghytter, hvor bjoernene lusker paa utsiden om kvelden (I dag fikk vi faktisk sett en bjoern paa ca 75 meters hold). Naturen her er kjempeflott: Bratte fjell med dype daler og massive fossefall. I dag hadde vi en flott gaatur, hvor vi kom paa kloss hold til en av de stor fossene her. Naturen er faktisk mye flottere enn det en ser paa bildene, saa vi kommer nok til aa bruke en del dager paa aa utforske den her.

Naa er klokka halvtolv paa kvelden her, saa jeg maa nok si god natt. Det blir vel forresten god morgen til dere…